Utdanning er smart investering enten du velger akademisk ellers yrkesrettet utdanning. Vi trenger både akademikere og yrker som renholdere, frisører, elektrikere, kokker, sveisere, rørleggere, datateknologi, interiør, design, mote, og mange andre yrker. Ikke alle kan gjøre kontorjobber. Det er lett å si at akademikere er “bedre” fordi de som regel har lengre tid på skolebenken. Saken er at vi trenger alle, og samfunnet stopper fort opp uten kombinasjonen av begge utdanningsretninger.

Tradisjoner og utvalg

Røttene for fagopplæringa har lang historie i Norge fra middelalderen med laugsvesen. Laugsvesen ble siden etablert i form av tegne-skoler, og tekniske kveldsskoler på 1800-tallet. Disse utviklet seg siden til etableringen av yrkesskoler rundt 1940-tallet. Fagopplæringa ble sammenslått med gymnas i 1976, og frem til skolereformen som vi kjenner den idag. Skole og utdanning krever finansiering og økonomisk forbrukslån er hjelpsomt under utdannelsen. Private skoler og utdanning er ikke gratis, selv om offentlig skole er dekket for oss alle.

Hva leder yrkesrettet utdanning til?

Studieretninger utenfor de tradisjonelle universitet og høyskoler leder til ulike svennebrev, fagbrev og annen fagkompetanse. Du kan ta svennebrev i håndverksfagene, og fagprøver i handel og kontorfagene. Andre Fagkompetanser er tilgjengelig, og de dekker viktige behov i samfunnet. Ofte kan fagkompetansene påbygges med videre utdanning for et nytt yrke i et nærliggende kunnskapsområde eller yrke.

Denne fagopplæringen er som regel 2-årig og sammensatt med fokus på skole. Det tredje året utføres i en bedrift som lærling. En lærlinglønn følger ofte tariffavtalte satser innenfor den aktuelle bransjen. Lover og regler er blant fagene som dekkes i fagopplæringen.

Det er mer enn 175 læreplaner for yrkesrettet opplæring i Norge.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *